Forveksler du skråsikkerhet med kompetanse?

Hei!

Jeg må få ut et lite hjertesukk! Vet du, jeg begynner å bli så lei av rådene om at det eneste en leder trenger utvikle for å få større gjennomslag og bli en bedre leder handler om å utvise mer selvtillit - gjerne utvist som SELVSIKKERHET.

Joda, jeg er helt enig i at selvtillit er viktig - så absolutt! En positiv tro på at du kan få til oppgaven  - altså god selvfølelse og selvtillit - gir bedre prestasjoner. Det bekrefter også forskningen.

Det jeg ikke liker er at vi ser ut til å ha skapt et bilde av hvordan selvtillit SER OG HØRES UT.

Stopp opp et øyeblikk og tenk på en som utviser i overkant god selvtillit - hva ser du? Hvordan ser det ut for deg? 

Kanskje en som sitter lett foroverlent, rett i ryggen, frem med brystkassa, en som tar plass? Kanskje en leder som har overdreven tro på egen kompetanse, tar beslutninger på strak arm og snakker i STORE BOKSTAVER om sin egen løsning, slik at ingen tør si imot?

Det jeg hjertesukker om er at vi har en tendens til å FORVEKSLE denne type SELVSIKKERHET med KOMPETANSE.

Hvis du bare er selvsikker og overbevisende nok kan du si bortimot hva du vil i noen sammenhenger. Du kan komme unna med å presentere halvsannheter fordi du virker så sikker at alle bare bøyer seg i støvet.

Derfor slår jeg et slag for at den mer lavmælte formen for selvtillit skal få litt mer kred.

Jeg mener at man kan ha god selvtillit og vite at man har god kompetanse uten å vise det så 'arketypisk selvsikkert'.

Det å være ydmyk nok til å ville høre andres mening og tanker før en beslutning tas handler ikke om at du ikke har selvtillit, men om å være åpen for at andres mening kan være viktig.

Selvtillit handler like mye om å være fleksibel og våge tenke nye tanker sammen med andre, og å teste ut teoriene dine i plenum.

Å tenke seg om en ekstra gang kan vise seg riktig og viktig når tiden tillater det. Å spørre en annen om råd kan gi innsikt og perspektiver du ikke har sett selv.

Det å vite at det er flere veier til Rom er i mitt hode bare en styrke, og et tegn på at du vet mer og ser helheten.

For meg viser dette at du er trygg på deg selv - og ikke minst at du har kompetanse!

Selvsagt skal eller kan du ikke alltid bruke tid på bred medvirkning i lederrollen. Innimellom må du velge en vei videre og gå for den. Noen ganger er kort prosess absolutt helt greit og nødvendig. Her - som overalt ellers - er balanse viktig.

Amerikansk forskning indikerer likevel at selvsikkerhet/hybris og kompetanse bare sammenfaller 9% av gangene. 

Da er det litt kjedelig at det synes enklere å komme til lederposisjoner fordi vi forveksler selvsikkerhet med kompetanse, tenker jeg.

Jeg ville iallfall heller bli operert av en lege med kompetanse fremfor en som bare fremstår selvsikker! 😉

Les gjerne mer her: Er selvsikkerhet = kompetanse?

Hilsen Stine